Georges Bizet Carmen i Paris
Den franske forfatteren Prosper Mérimée reiste til Spania i 1830 og kom hjem med materialet til en novelle som han ga ut femten år senere med tittelen Carmen. Det var fra denne novellen Georges Bizet hentet historien til operaen Carmen. Hun som først ble spurt om å synge titelrollen i premieren takket nei. Hun syntes den var skandaløs.
På midten av 1800-tallet var Spania eksotisk og pirrende for franskmenn. Det var landet med tyrefekting, sigøynere og flamenco. Forfattere og malere vendte blikket dit. Forfatteren Prosper Mérimée reiste dit i 1830 og kom hjem med materialet til en novelle som femten år senere ble til Carmen. Det var fra denne novellen Georges Bizet hentet historien fra.
Bizet
Georges Bizet ble født i Paris i 1838. Han var et vidunderbarn – tiåring ved Paris-konservatoriet, Prix de Rome-vinner som nittenåring. Forventningene til ham var store. De ble ikke innfridd. Opera etter opera forsvant fra repertoaret. Han tjente til livets opphold ved å lage transkripsioner av andres operapartiturer og ved å undervise.
Da teatret Opéra-Comique i 1873 ga ham i oppdrag å skrive en ny opera, var det et tegn på tillit. Bizet foreslo at de skulle bruke Mérimées Carmen. Opéra-Comique var et familieateater for det borgerlige Paris – et sted en mann trygt kunne ta med kone og døtre. Mérimées novelle inneholdt sex, vold og mord. Den første sangerinnen som ble spurt om å synge titelrollen, takket nei og fant den skandaløs.
Handlingen
Operaen er satt til Sevilla på 1830-tallet. Carmen arbeider ved en sigarfabrikk, og utenfor fabrikken blir hun sett av soldaten Don José. Carmen kaster en blomst til ham og forsvinner inn. Senere lar Don José Carmen unnslippe da hun blir arrestert for å ha knivstukket en kollega. Don José straffes med fengsel for pliktforsømmelse.
Når han løslates, forlater han både militæret og barndomskjæresten Micaëla for å følge Carmen. Han slutter seg til smuglerne hun lever blant. Men Carmen har kastet øynene på den berømte tyrefekteren Escamillo. Don José ber henne komme tilbake til ham utenfor arenaen mens Escamillo kjemper der inne. Carmen har bestemt seg. Det ender ikke godt.
Premieren
3. mars 1875 gikk teppet opp på Opéra-Comique i Paris. Forestillingen varte i over fire timer. Den innledende begeistringen fra publikum avtok etter hvert som kvelden skred frem, og tilskuerne ble urolige og stadig mer støtt over karakterenes oppførsel.
Pressen var lunken. Sangerinnen Célestine Galli-Marié i titelrollen sjokkerte tilskuerne med det en kritiker beskrev som «gebærder som drypper av last». Røykende kvinner og arbeidere som helter var ikke hva abonnentene på Opéra-Comique var vant med.
Likevel ble det ikke fullstendig fiasko. En virkelig fiasko stenger etter én forestilling. Carmen ble spilt 37 ganger i løpet av den første sesongen – riktignok ofte for halvfulle saler, og teatrets ledelse begynte etter hvert å dele ut billetter gratis for å fylle husene.
Tidlig om morgenen 3. juni 1875 – natten etter den 33. forestillingen – døde Bizet plutselig av hjertesykdom. Han var 36 år gammel.
Wien snudde det hele
Kort etter Bizets død ble Carmen satt opp ved hofoperaen i Wien i oktober 1875, i en ny versjon der den talte dialogen var erstattet med sunget recitativ. Produksjonen ble en stor suksess. Tsjaikovskij var blant dem som så den og skrev hjem: «Carmen er et mesterverk i ordets fulle betydning.»
Derfra spredte operaen seg raskt. Innen 1878 hadde den blitt satt opp i over tjue byer.
Ettermælet
Carmen er i dag blant de aller mest oppførte operaer i verden, og har holdt den posisjonen i godt over hundre år. Ved Metropolitan Opera i New York er den oppført over 1000 ganger – bare La Bohème og Aida har flere forestillinger i husets historie.
Det er den eneste franskspråklige operaen i den absolutte verdenstoppen – omgitt av Verdi, Puccini og Mozart.