Gustav Klimt Portrett av mor og datter Del 1 av 2

Den 14. juli 1862 ble den østerrikske maleren Gustav Klimt født i Wien. Faren Ernst Klimt var gravør, og Gustav vokste opp omgitt av kunsthåndverk. Metall, ornament, overflate og presisjon. Det satte spor som skulle prege hele hans kunstnerskap.

Klimt malte ofte portretter av kvinner. Men han lot dem nesten bli oppløst i mønstre, tekstiler, blomster, spiraler og geometriske former. Ansikter og hender kunne være naturalistiske og levende, mens klær og bakgrunn ble dekorative, nesten som mosaikk. Denne stilen ble særlig tydelig i det som senere er kalt hans gullperiode, årene rundt 1907 til 1908, da også hans mest kjente verk, Kysset, ble malt.

Klimt brukte faktisk gull, sølv, platina og gullstøv i bildene sine, ikke bare gul maling. Dette var teknikker han kjente fra farens verksted. Gullet var ikke pynt. Det var en del av bildets struktur.

En familie, et livslangt vennskap

Ingen kunstsamlere betydde mer for Klimt enn familien Lederer. August Lederer var industrimann, og sammen med sin kone Serena bygget han opp den største private samlingen av Klimts bilder som noensinne har eksistert. Vennskapet startet i 1899, da Serena bestilte sitt eget portrett av Klimt. Bildet ble kalt en symfoni i hvitt av samtidens kritikere, og det innledet et vennskap som skulle vare resten av Klimts liv. Han ble en fast gjest ved familiens middagsbord, og han ga også Serena tegneundervisning i flere år.

En av kvinnene Klimt malte, var Elisabeth Lederer, datter av August og Serena, født i 1894. Portrettet av henne ble bestilt i 1914, og Klimt arbeidet med det i nesten tre år. Han ble aldri helt fornøyd, og ifølge historien var det til slutt Serena som mistet tålmodigheten og selv hentet bildet fra atelieret, og erklærte det ferdig. Bakgrunnen er fylt med kinesiske og østasiatiske motiver, en kappe inspirert av en kinesisk drakedrakt, noe som gjenspeiler Klimts fascinasjon for østasiatisk kunst, som han også samlet på privat.

Løgnen som reddet et liv

Etter at Hitler annekterte Østerrike i 1938, ble familien Lederer forfulgt og kunstsamlingen beslaglagt. Portrettet ble tatt i familiens leilighet i Bartensteingasse i Wien i november 1938, og senere overført til lagerfirmaet Kirchner & Co, der det ble værende gjennom krigen.

Elisabeths mor, Serena Lederer, avla en skriftlig erklæring, et edsvorent vitneprov på at Elisabeth ikke var datteren til ektemannen August, men i stedet resultatet av en hemmelig kjærlighetsaffære med Gustav Klimt. Klimt var død for lengst og kunne ikke motsi henne, og påstanden var ikke utenkelig, for etter Klimts død hadde opptil fjorten personer meldt seg med krav om at han var faren deres. Seks av dem ble dokumentert.

Nazimyndighetene godtok forklaringen. Med en ikke-jødisk far ble Elisabeth ikke lenger klassifisert som fullt jødisk etter nazistenes raselover. Hun unngikk deportasjon og kunne bli boende i Wien, med hjelp fra en tidligere svoger som hadde en høytstående stilling i nazistenes apparat. Men hun overlevde ikke krigen. Hun døde av sykdom i Wien i 1944, bare halvannet år før krigens slutt. I dag ligger hun gravlagt på Hietzing kirkegård, bare noen få meter fra Klimt selv.

Historien fortsetter i Del 2 Gustav Klimt Portrett av mor og datter