Gustav Klimt. Portrett av mor og datter, del 2 av 2
I en leilighet i Wien hang den største private samlingen av Gustav Klimts bilder som noensinne har eksistert. Den tilhørte den jødiske industrimannen August Lederer og hans kone Serena, og Klimt var fast gjest ved middagsbordet deres. Da Hitler annekterte Østerrike i 1938, ble familien forfulgt og samlingen beslaglagt. Serena erklærte da at datteren Elisabeth ikke var Augusts barn, men Klimts, en forklaring som holdt henne unna deportasjon. Dette er del to og handler om hva som skjedde med de to portrettene.
Klimt og regimets kunstsyn
Nazistene forfulgte de jødiske eierne, familien Lederer, og konfiskerte eiendelene deres, inkludert kunstsamlingen. Klimt selv var ikke jøde, og han døde i 1918. Kunsten hans ble ikke stemplet som degenerert kunst, slik store deler av modernismen og ekspresjonismen ble fjernet fra tyske museer i samme periode. Klimt ble regnet som en del av en wiensk kulturarv regimet ønsket å vise fram, særlig i Wien selv.
Minneutstillingen i 1943
I 1943 ble det arrangert en minneutstilling for Klimt i Wien, på initiativ fra Baldur von Schirach, nazistenes øverste leder i byen. Elleve verk fra Lederer-samlingen, nå i statens eie etter konfiskeringen, ble stilt ut. Bildene var tatt fra familien, og ble samtidig brukt av regimet til å framstille Wien som et kunstnerisk sentrum i det tredje riket.
Brannen på Schloss Immendorf
Da alliert bombing truet byen, ble maleriene fra utstillingen fraktet i hast til Schloss Immendorf i Niederösterreich. I mai 1945, i krigens siste dager, satte tyske styrker på retrett fyr på slottet for å hindre at kunsten falt i sovjetiske hender. Så mange som ti av Klimts hovedverk gikk tapt i brannen.
Portrettene av Serena og Elisabeth var ikke blant dem. Bilder av jødiske modeller ble regnet som mindreverdige under raselovene, og de to portrettene ble derfor holdt utenfor både utstillingen og evakueringen. Portrettet av Elisabeth ble tatt i familiens leilighet i Bartensteingasse i november 1938 og ble værende gjennom krigen hos lagerfirmaet Kirchner & Co i Wien.
Tilbakeleveringen i 1948
Etter krigen dukket begge portrettene opp igjen på det østerrikske markedet. De skulle selges på auksjon hos Dorotheum i Wien i 1948, men salget ble stanset, og bildene ble i stedet levert tilbake til Erich Lederer, Elisabeths bror, som hadde overlevd krigen i eksil i Sveits.
Serenas portrett til Metropolitan Museum
Portrettet av Serena Lederer ble stående som deponert gods ved Kunstmuseum Basel fra 1949. I 1980 solgte Erich Lederer det til Metropolitan Museum of Art i New York, der det henger i dag.
Elisabeths portrett i privat eie
Elisabeths portrett beholdt Erich Lederer til 1983, to år før han døde. Han solgte det da til kunsthandleren Serge Sabarsky, som samme år solgte det videre til Leonard A. Lauder, arving til kosmetikkselskapet Estée Lauder. Portrettet hang i Lauders leilighet ved Fifth Avenue i New York i omtrent førti år. Det var utlånt bare noen få ganger, blant annet til Nasjonalgalleriet i Canada og til et par utstillinger ved Neue Galerie i New York, alltid anonymt.
Auksjonen i november 2025
Leonard Lauder døde i juni 2025. I november samme år ble store deler av samlingen hans lagt ut for salg hos Sotheby's i New York, og portrettet av Elisabeth Lederer var hovedverket den kvelden.
Budgivningen startet på 130 millioner dollar. Etter rundt tjue minutter, med to anonyme telefonbudgivere formidlet gjennom Sotheby's-spesialistene Julian Dawes og David Galperin, falt hammeren på 205 millioner dollar. Med avgifter kom summen opp i 236,4 millioner dollar. Det er det høyeste beløpet som er betalt for et moderne kunstverk på auksjon, og det nest høyeste for et kunstverk på auksjon, etter Leonardo da Vincis Salvator Mundi. Klimts forrige auksjonsrekord, satt av Dame med vifte i 2023, ble mer enn doblet.
Hvor er bildet nå?
Budet kom over telefon, og Sotheby's har konsekvent nektet å navngi kjøperen eller gi opplysninger om hvem som vant budkrigen. Verken auksjonshuset, boet etter Lauder eller noe museum har opplyst hvor portrettet befinner seg, og bildet er ikke vist noe sted etter auksjonen.
Når verk i denne prisklassen går til anonyme kjøpere, retter kunstmarkedet oppmerksomheten mot tre miljøer.
Det første er asiatiske samlere, særlig i Hongkong og Kina. Klimt har hatt sterk etterspørsel derfra de siste årene, og hans forrige auksjonsrekord, Dame med vifte fra 2023, gikk til en kjøper i Hongkong. Elisabeth Lederer er malt i en kappe inspirert av en kinesisk drakedrakt, med østasiatiske motiver i bakgrunnen, og flere i markedet peker derfor mot en privat samling i Asia.
Det andre er statlige museer og fond i Midtøsten. Qatar og De forente arabiske emirater har i flere tiår kjøpt kunst i denne prisklassen for å bygge opp nasjonale samlinger.
Det tredje er amerikanske og europeiske milliardærer fra teknologi og finans. Her har ingen navn lekket til pressen.
Serenas portrett henger i Metropolitan Museum of Art, i en sal hvem som helst kan gå inn i. Hvor datteren hennes henger, vet bare kjøperen og de nærmeste rundt salget.