Amedeo Modigliani Når jeg kjenner din sjel, vil jeg male dine øyne
Samme dag som han kom til verden, sto kreditorene i huset for å ta pant i familiens eiendeler. Faren var gått konkurs. Men en gammel italiensk lov sa at ingen kunne beslaglegge sengen til en kvinne som nettopp hadde født.
Amedeo Modigliani ble født i Livorno i Italia i 1884, som yngste barn i en jødisk familie. Fødselen hans er omgitt av en god historie. Samme dag som han kom til verden, sto kreditorene i huset for å ta pant i familiens eiendeler. Faren var gått konkurs. Men en gammel italiensk lov sa at ingen kunne beslaglegge sengen til en kvinne som nettopp hadde født. Familien la derfor sine mest verdifulle eiendeler i sengen til moren og den nyfødte. Slik reddet Amedeo familiens verdier før han var en dag gammel.
Han var et sykelig barn. Brysthinnebetennelse, tyfus, og som sekstenåring tuberkulose, sykdommen som skulle følge ham resten av livet. Under et feberanfall skal han ha erklært at han ville bli maler. Moren tok ham med på en lang reise gjennom Italia for at han skulle komme til krefter. I Napoli, Roma, Firenze og Venezia så han renessansens mesterverker. Reisen ble hans egentlige kunstutdannelse.
I 1906 flyttet han til Paris, 21 år gammel. Han kom velkledd og dannet, med god familiebakgrunn og Dante på rim. Vennene kalte ham Modì. På fransk lyder det som maudit, den forbannede. Navnet skulle vise seg treffende. I løpet av få år var den elegante italieneren blitt en av Montparnasse sine mest beryktede bohemer. Han bodde i trekkfulle atelierer, betalte for måltider med tegninger og delte fattigdommen med venner som Picasso, Soutine og Brancusi.
Det var billedhuggeren Brancusi som ledet ham inn i skulpturen. I fem år hugget Modigliani lange, stiliserte hoder i kalkstein, inspirert av afrikansk og egyptisk kunst. Men steinstøvet var gift for de syke lungene hans, og da verdenskrigen kom, ble stein vanskelig å skaffe. Han la bort meiselen og vendte tilbake til maleriet. Skulpturene satte likevel spor. De lange halsene og de mandelformede øynene fulgte med over på lerretet og ble hans signatur.
Modigliani malte nesten bare mennesker. Portrettene hans er umiskjennelige. Avlange ansikter, skjeve hoder, svanehalser. Og ofte øyne uten pupiller, malt som blanke, fargede flater. En av modellene hans spurte hvorfor. Svaret hans er blitt berømt. Når jeg kjenner din sjel, vil jeg male dine øyne.
I desember 1917 fikk han sin første og eneste separatutstilling, i Berthe Weills galleri i Paris. Den ble en skandale. I vinduet hang en naken kvinne malt med kroppshår, noe kunsten til da hadde utelatt. Folkemengden stimlet sammen på fortauet, og politiet stengte utstillingen samme dag som den åpnet. Modigliani solgte knapt et bilde. I dag regnes de samme aktmaleriene blant det tjuende århundrets hovedverker.
Samme år møtte han den nitten år gamle kunststudenten Jeanne Hébuterne. Hun ble hans store kjærlighet og viktigste modell. Datteren deres ble født i Nice i 1918. Men helsen hans var ødelagt, av tuberkulosen, av alkoholen og av årene i fattigdom. I januar 1920 døde han av tuberkuløs hjernehinnebetennelse, 35 år gammel. Jeanne, gravid med deres andre barn, tok sitt eget liv to dager senere. Paris fulgte ham til graven i et enormt begravelsesfølge. Kunstnerne visste hva byen hadde mistet.
Prisene fortalte det samme, med tiden. Bilder han hadde byttet bort for et måltid mat, henger i dag i verdens store museer. I 2015 ble et av aktmaleriene hans solgt på auksjon i New York for over 170 millioner dollar, blant de høyeste summene som noen gang er betalt for et maleri.