Philip Glass Ensemble til Oslo
I juni 1982 sto Michael Riesman i Big Apple Recording Studios i New York og ledet innspillingen da Glassworks ble spilt inn for første gang. Nå leder han samme Philip Glass Ensemble fra scenen i Oslo Konserthus, når de fremfører verket 28. september.
I september kommer Philip Glass Ensemble (PGE) til Oslo Konserthus. Det er samme ensemble som spilte inn Glassworks i 1982, og det ledes fortsatt av Michael Riesman.
Konserten i Oslo Konserthus
Philip Glass Ensemble kommer til Oslo Konserthus mandag 28. september 2026.
Philip Glass og Einstein on the Beach
Da Glassworks kom i 1982, var Glass mest kjent for operaen Einstein on the Beach, en fem timer lang forestilling uten tradisjonelle pauser, der publikum kunne gå inn og ut underveis. Til tross for tittelen handler ikke operaen om Einstein, og det finnes ingen strand i den. Den fikk urpremiere i Avignon i 1976, turnerte til flere europeiske byer samme år, og ble satt opp ved Metropolitan Opera i New York i november.
Glassworks – En kommisjon fra CBS
Glassworks ble komponert i 1981, som en bestilling fra CBS Records, senere Sony Classical. Det var Glass' første innspilling for et stort plateselskap. Han var den første levende komponisten siden Aaron Copland som fikk en kontrakt med CBS Masterworks.
Verket ble skrevet spesifikt for Philip Glass Ensemble, komponistens eget faste ensemble på tolv musikere: tre keyboardspillere (Glass selv, Michael Riesman og Martin Goldray), to fløytister, to saksofonister, to hornister, en bratsjist og en cellist.
Syntetisere i ensemblet
Til innspillingen i 1982 brukte Glass en liten kammerbesetning med akustiske instrumenter: piano, spilt av Michael Riesman, treblåsere – inkludert sopran- og tenorsaksofon, klarinett og bassklarinett – valthorn, bratsj og cello, samt kor. I tillegg kom elektrisk orgel og syntetisere: Sequential Circuits Prophet-5, Oberheim OBX-a og flere andre. Glass var blant de første i USA som fikk en Yamaha DX-7 – han tok den med hjem fra en turné i Japan.
Alle instrumentene ble forsterket elektronisk, og syntetiserne fylte ut lydbildet der et tradisjonelt orkester – med stor strykerseksjon, trompeter, tromboner og pauker – ellers ville ha vært brukt. Riesman, som ledet innspillingen, beskrev metoden slik:
"Vi henger ikke opp en mikrofon foran et orkester. Det er nøye konstruerte overdubs. Det du tror er en trombone, er i virkeligheten en trombone og en syntetisert trombone."
Walkman-generasjonen
Glassworks var ment å nå et bredere publikum enn operaene og de lange verkene Glass til da var kjent for. På sine egne nettsider har komponisten beskrevet verket som seks satser, "ment å introdusere musikken min for et bredere publikum enn det som til da kjente den."
Sony lanserte Walkman i 1979, den første bærbare kassettspilleren laget for hodetelefoner. Den gjorde det mulig å høre musikk privat, hvor som helst, og solgte i store opplag verden over. Å lytte til musikk alene gjennom hodetelefoner var en ny måte å oppleve klassisk musikk på, ulikt både konsertsalen og stereoanlegget hjemme.
Verket ble markedsført som tilpasset "Walkman-generasjonen", med både LP og kassett tilgjengelig ved utgivelsen i 1982. I memoarboken Music skrev Glass at dette ikke bare var et markedsføringsgrep: innspillingen ble faktisk mikset med hodetelefoner koblet direkte til mikserbordet.
Michael Riesman
Michael Riesman kom inn i Philip Glass Ensemble som keyboardspiller i 1974, etter at keyboardspilleren Bob Pelson forlot gruppen. I 1976 ble han ensemblets musikalske leder, en posisjon han har hatt siden.
På Glassworks-innspillingen fra 1982 er han kreditert som dirigent, keyboardspiller og produsent. Riesman har siden arbeidet med Glass som pianist, produsent, transkribent og musikalsk ansvarlig for en rekke innspillinger, blant annet filmmusikken til Koyaanisqatsi og Powaqqatsi. Når Philip Glass Ensemble spiller i Oslo Konserthus i september, er det fortsatt Riesman som leder ensemblet.