Rembrandts Amsterdam: En by full av penger

Rembrandts Amsterdam: en by full av penger

Da Rembrandt van Rijn kom til Amsterdam rundt 1631, kom han til en by som var i ferd med å bli en av Europas rikeste og viktigste handelsbyer.

Han skulle bli en av de aller største i vestlig kunsthistorie, en malernes maler, og hans grep om lys, skygge og menneskelig uttrykk studeres og etterlignes fortsatt nesten fire hundre år senere. Men historien begynner ikke med geniet alene. Den begynner også med byen han flyttet til, og pengene som gjorde både ham og kunstmarkedet han levde av mulig.

Amsterdams rikdom hadde flere konkrete kilder. I 1602 ble Det nederlandske ostindiske kompani, forkortet VOC, stiftet. Selskapet er ofte omtalt som verdens første børsnoterte selskap, og aksjene kunne omsettes i Amsterdam. VOC fikk monopol på nederlandsk handel med Asia, og skipene kom hjem med krydder, silke, porselen og andre varer som ga enorme fortjenester. I 1609 fikk Amsterdam også sin vekselbank, Wisselbanken, en institusjon som gjorde det tryggere å oppbevare og flytte store pengesummer, og som ble brukt av kjøpmenn fra store deler av Europa.

Resultatet var en by med et nytt slags borgerskap. Ikke først og fremst adel, men kjøpmenn, redere og embetsmenn som hadde tjent seg rike på handel. De hadde ingen gamle slott eller adelstitler å vise fram. Det de hadde, var penger, hus og vegger. Løsningen ble kunst: portretter av dem selv og familiene deres, malerier til de brede kanalhusene de bygget, og scener fra Bibelen, historien eller hverdagslivet. Få steder i Europa hadde tidligere hatt et så bredt marked for malerier.

Etterspørselen skapte et kunstmarked som var uvanlig i samtidens Europa. Malere i den nederlandske gullalderen produserte ikke bare på bestilling fra rike beskyttere, slik det var vanlig mange andre steder. Mye ble malt på spekulasjon og solgt på åpne markeder, i lotterier, gjennom kunsthandlere eller direkte fra atelierene, til priser som kunne passe ulike kjøpere, fra velstående kjøpmenn til vanlige håndverkere.

Rembrandt kom til denne byen som en ung mann med talent, opplært blant annet av historiemaleren Pieter Lastman. Han etablerte seg raskt som en av byens mest ettertraktede portrettmalere, og betalingen for de store gruppeportrettene kunne være betydelig. På høyden av sin suksess, i januar 1639, kjøpte han et stort hus i Jodenbreestraat, i et velstående strøk av byen. Prisen var 13 000 gylden, en enorm sum. Han betalte ikke hele beløpet kontant, men tok på seg en stor økonomisk forpliktelse.

Huset skulle etter hvert bli en viktig del av hans økonomiske fall. Rembrandt fylte det med en voksende samling, det han selv kalte sitt kunstkammer, med malerier, antikke byster, våpen, drakter og gjenstander fra fjernere deler av verden. Samtidig endret smaken i markedet seg. Yngre malere med en glattere og mer moteriktig stil begynte å ta over mange av de store oppdragene, mens Rembrandts eget uttrykk ble stadig mer personlig og mindre tilpasset kjøpernes forventninger.

Gjelden på huset, de store utgiftene til samlingen og et fallende antall store oppdrag ble til slutt uhåndterlig. I 1656 ble Rembrandt erklært insolvent, og myndighetene satte opp en fullstendig fortegnelse over alt han eide. Denne bolisten er i dag en av de viktigste kildene historikere har til hvordan et velstående Amsterdam-hjem kunne se ut på 1600-tallet. Noen år senere ble huset solgt på auksjon for litt over 11 000 gylden, altså mindre enn han opprinnelig hadde betalt. Rembrandt flyttet til et langt mer beskjedent, leid hus ved Rozengracht, der han bodde resten av livet.

I dag henger Rembrandts malerier i museer over hele verden. Rijksmuseum i Amsterdam viser Nattevakten, hans mest berømte gruppeportrett. Mauritshuis i Haag viser Doktor Tulps anatomiforelesning. Andre hovedverk finnes ved National Gallery i London, Louvre i Paris og Metropolitan Museum of Art i New York. Huset hans i Jodenbreestraat, der han malte, samlet og til slutt gikk konkurs, står fremdeles i Amsterdam. I dag er det åpent for publikum som Museum Rembrandthuis.